The Swingin’ Neckbreakers syntes bare å bryte ut av ingenting. De var bare der liksom, sånn plutselig. Ingen hadde hørt om dem før, og ingen kan huske å ha vært på konsert med bandet.  Brødrene Tom og John Jorgensen hadde lenge hatt lyst til å sette sammen et band, men det var ikke akkurat enkelt å finne likesinnede musikere i deres lille hjørne av verden. Trenton, New Jersey er ikke akkurat New York. Gutta spilte inn en rekke demoer hjemme i kjelleren, men det ble liksom med det. Det var ikke før Don “Shaggy” Snook flyttet inn i nabolaget at gutta tok steget ut av kjelleren. Med Don “Shaggy” Snook tok de steget fullt ut og spilte inn tre proffe demoer som de sendte ut til plateselskap og radiostasjoner over hele USA.

Bandet fikk liten til ingen positive tilbakemeldinger. Ved en ren tilfeldighet overhørte John Jorgensen at Telstar Records sjef Todd Abramson skulle overvære en konsert på klubben Lyres i Hoboken, New Jersey. John hadde en kjenning som jobbet ved klubben og fikk via han levert en demo til Todd Abramson. Ingen hadde forventet at Abramson skulle ta seg tid til å høre på demoen, men det var jo verdt et forsøk. Ingen vet helt hvor eller når Abramson faktisk lyttet til bandets demo, men tre dager etter konserten på Lyres tok Abramson kontakt. Han likte det han hadde hørt, og uten å ha opptrådt en eneste gang landet gutta i The Swingin’ Neckbreakers platekontrakt med et av New Yorks største uavhengige plateselskap.

Først platen

Februar 1998 slapp The Swingin’ Neckbreakers sin første plate på Telstar Records. Albumet “Diggin’ A Grave” var en 7” tommer med bare tre låter, men det var mer enn nok til å vise hva bandet sto for. Fire måneder etter at John hadde sett Abramson på Lyres var han tilbake igjen, men denne gangen sto han på scenen sammen med sin bror og Shaggy. The Swingin’ Neckbreakers fikk en meget bra mottakelse, og både de lokale hipsterne og skaterne trykte bandet til sitt bryst. Etter 3 månder på markedet hadde “Diggin’ A Grave” solgt mer enn 10.000 eksemplarer. Her var det ingenting å vente på. I Oktober 1998 gikk de inn dørene på legendariske Coyote Studios for å starte arbeidet med det som skulle bli deres debutalbum. Januar 1999 slapp bandet albumet “Jay says” og la samtidig ut på sin aller første turne.

Turnelivet

Gutta i The Swingin’ Neckbreakers hadde bare stått på en scene sammen en gang i hele sitt liv som band. Av de tre medlemmene var det bare Shaggy som hadde noen som helst erfaring med å være på turne. Alle årene i kjelleren hjemme skulle vise seg å ikke ha vært bortkastet for de to brødrene. De tok til scenen og turnelivet som om de var født for det. De neste 6 månedene turnerte The Swingin’ Neckbreakers over hele USA, og i hver by de kom til spilte de for et stort publikum. Turneen var en så stor suksess at Abramson tok en meget spenstig avgjørelse. Han bestemte seg for å holde gutta på veien og spille inn et livealbum på samme tid. I 2002 slapp The Swingin’ Neckbreakers sitt andre album, “Live for Buzz”. Albumet presenterte bandet for et nytt og langt større publikum. Kritikerne var også over av seg av begeistring. Aldri før hadde et band sluppet en liveplate som sin andre utgivelse, og i alle fall ikke et band som bare hadde opptrådt live i noen måneder. Låter som “You”, “Little Pink Medicin” og “Shake It Some More” ble å regne som garasjeklassikere før The Swingin’ Neckbreakers rakk å gi ut sitt neste album.

Rock mot fotball er utrolig stolt av å kunne presentere et av de viktigste garasje-bandene på mange år. Her blir det fullt trykk og høy partyfaktor.